Nå for tiden er det jo veldig viktig hvilken tittel man har å sette på visittkortet. På mitt står det rådgiver, men av utdanning er jeg faktisk noe så selsomt som fiskesexolog. Dette er vel kanskje ikke den formelle tittelen som står på vitnemålet mitt fra universitetet, men jeg har altså studert kjønnslivet til fisker inngående.
Man trenger ikke gå langt utenfor Norges grenser for å finne interessante tema å studere. Grønngylt for eksempel, en leppefisk man kan finne helt fra Svenskegrensa og et godt stykke opp langs kysten, har noen ganske avanserte sosiale sysler.
Hos grønngylt finnes det to typer hanner: – En er av macho-typen, som under parringssesongen spjåker seg ut med fargerike drakter, slåss med alle andre menn som kommer innenfor hans lille flekk på havbunnen og logrer med sporen for hunnfiskene. Ikke så ulikt enkelte representanter fra mitt eget kjønn en ganske vanlig fredags kveld på byen. – Den andre typen hanner går i drag. De kler seg likt med hunnen, og har en kroppsform som passer til kostymet.
Macho-hannen er en typisk sliter. Innimellom all slåssingen tar han seg tid til å bygge et fint lite rede på bunnen, av tang og ting han finner rundt omkring. Når han er vel fornøyd med resultatet, stiller han seg opp for å sjekke damer. Også i fiskenes verden er det status å eie sitt eget hjem. Hunnene kommer ganske raskt for å sjekke ut bekvemmelighetene i det nye prosjektet på eiendomsmarkedet.
Av og til kommer det faktisk to samtidig, og macho-hannen lyser opp der han står og logrer. «He-heey, dette kan bli bra!», tenker han. Heller ikke dette ulikt en vanlig reaksjon hos macho-menn hos mennesker på byen en travel fredags kveld, i følge mine kolleger menneskesexologene. Det den stakkars macho-hannen ikke vet, er at en av disse veldreide sporene er en annen mann i drag. Mens macho-hannen har slitt på jobben med å bygge reir og slåss med andre macho-hanner, har drag-hannen vært på ferie på landet, spist godt og slappet av – og bygget opp imponerende mengder fluidum som er egnet til å bringe slekten videre.
Så mens den stakkars macho-mannen uvitende og tålmodig står der og vifter friskt vann over eggene i reiret, etter at den lille, hektiske stunden med fest og moro er over, svømmer drag-hannen rundt med et stort smil om munnen – i visshet om at halvparten av fiskebarna er signert av ham.
En historie til ettertanke for andre macho-menn på byen en travel fredags kveld…
Opprinnelig skrevet av: Erlend Standal
