Draugen dro til dykkeeldoradoet rundt Rørvik, men båttrøbbel ødela litt. Draugturene blir best når vi ordner oss sjøl!
Godt humør kom godt med da en gjeng drauger tok fri på fredagen for å rekke et ettermiddagsdykk i Rørvik. Sivert på Nærøydykk skulle kjøre båt, men den ville ikke starte. Etter at vi hadde stått klar med dobbeltsett og rebreather i båten i en time, ga Sivert opp. Noe alternativ hadde han ikke, så da bar det tilbake til leiligheten på dykkesenteret for litt kveldshygge. Shit happens! Lørdag morgen kjørte vi til Kolvereid og tok båten som ligger der til vrakene Blåfjell og Sekstant. God sikt i vannet gav håp om lyse og trivelige dykke- og fotoforhold, men vraktåken ligger ofte tett rundt disse vrakene. Det var mørkt på Sekstant (ca. 55 meters dyp), men et helt OK dykk likevel. Tilbake på dykkesenteret hadde Sivert ikke fått orden på båten, og noe alternativ hadde han ikke kommet opp med. Det ble en ny kjøretur, denne gangen til Rørvik fyr. Det var glatte svaberg ned i litt ruskete sjø, kveldsmørket hadde senket seg og de mest fornuftige av oss kastet inn håndkleet. Vi andre dykket likevel, og lot oss drive med strømmen mot Rørvik sentrum. Heldigvis kom vi opp i tide til å gå i land ved en brygge, slik at vi kunne rusle drøyt 100 meter tilbake til bilene. Det var et fint dykk, men kanskje ikke bryet verdt å kjøre 60 mil for. Humøret var likevel forbløffende bra, og ble ikke dårligere av at Sivert hadde fyrt i stampen. Helgens kanskje beste dykk ble gjennomført uten tørrdrakt.
Søndag morgen hadde Sivert fortsatt ikke skaffet noen båt, så vi kjørte bil til vraket Nerva, som nås greit fra land. Vel fremme, møtte vi en islagt åker, der undertegnede uredd satset på at 4-hjulsdrift og piggdekk skulle bringe meg helt ned til vannet. Litt spente drauger fulgte med da jeg skled sidelengs ut på åkeren. Jeg måtte krysse åkeren i min asfalt-SUV og slå leir på en liten bar flekk mellom buskene. 150 meter islagte meter skilte meg, dobbeltsettet, et alt for stort kamera og to stager fra vannkanten. Igjen gav de mest fornuftige av oss opp, mens fire stabukker skulle i vannet uansett. Dykket var fint, brukbar sikt og godt lys gjorde det verdt bryet. Jeg har lest noe om at man skal unngå fysiske anstrengelser etter dykket. Hvis noen kan forklare hvordan jeg og dobbeltsettet skulle kommet oss opp til bilen igjen, uten pulsen dundrende i tinningen, så er jeg lutter øre.
Dykkene var bra, men jeg hadde litt vondt av dem som bare fikk ett eller to dykk etter 60 mils kjøring. Det var ingen surmuling, det gode miljøet i Draugen FMK kom virkelig til sin rett. Neste gang tar vi med egen båt og kompressor, leier sjøhus på kaien i Rørvik sentrum, så skal dere som ikke hadde vært i Rørvik før, få se på virkelig flotte dykk!
Opprinnelig skrevet av: Kåre Telnes
