Bedre avgjørelser med full blære
Tissetrengt? Ta store beslutninger. – Folk som kontrollerer blæra tar mer kontrollerte og mindre impulsive avgjørelser, sier Mirjam Tuk til Forskning.no
http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/281597
Bedre avgjørelser med full blære
Tissetrengt? Ta store beslutninger. – Folk som kontrollerer blæra tar mer kontrollerte og mindre impulsive avgjørelser, sier Mirjam Tuk.
Mens hun sitter der og venter på tur, burde hun kanskje trekke fram de store spørsmålene i livet.
Som småbarn lærer vi å holde igjen. Vi kaster bleia og venter til vi kommer oss på do. Blærekontroll blir etter hvert i stor grad en automatisk, ubevisst prosess. Kan denne typen kontroll av rent kroppslige behov smitte over til andre, tilsynelatende urelaterte felt?
– Det virker som at folk tar bedre avgjørelser når de har en full blære, sier Tuk, som er forsker ved University of Twente i Nederland.
Hun sikter mer presist til valg som vil være positive på lang sikt, gjerne på bekostning av umiddelbar tilfredsstillelse.
Til sammen deltok over 500 studenter i forsøkene. I noen av testene trodde studentene at de skulle prøvesmake vann.
Gruppene ble delt i to. Den ene halvparten fikk beskjed om å drikke hele fem kopper vann (700 ml). Den andre fikk nøye seg med å smake på vannet ved å nippe til vannbegrene. Begge fikk så noen fylloppgaver på ca 45 minutter, slik at blæretrykket skulle bygge seg opp. Deretter ble de stilt overfor flere tidsrelaterte valg. For eksempel fikk de velge mellom å motta 16 dollar dagen etter, eller 30 dollar om 35 dager. På slutten ble de spurt hvor mye de trengte å urinere.
Resultatene viser at økt blæretrykk var knyttet til at deltagerne i større grad valgte de alternativene som krevde mer impulskontroll. Studien skal publiseres i tidsskriftet Psychological Science.
– De som var tissetrengt valgte omtrent 20 prosent oftere å få en større belønning seinere, heller enn den impulsive, mer umiddelbare belønningen, sier Tuk til forskning.no.
– En full blære krever sterkere kontrollsignaler fra hjernen, og disse signalene resulterer i mer kontroll i forhold til andre oppgaver, for eksempel når det gjelder å undertrykke impulsivt begjær, sier Tuk.
Slitsom kontroll
Selvkontroll har blitt definert som kapasiteten til å endre egne responser for å få dem på linje med sosiale og personlige standarder, og for å forfølge langsiktige mål. Man har tenkt seg at dette er strevsomme greier. Impulsiv trang trigget av øyeblikkets fristelse må overstyres av en mer overveiende og anstrengende prosess.
På sett og vis handler det om å motarbeide eller skru av belønningssystemet som hjernen har aktivert.
Tidligere forskning har konkludert med at selvkontroll på ett område tar så mye krefter at det reduserer selvkontrollen på andre områder. De nye funnene kan se ut til å gå på tvers av dette, men forklaringen kan ligge i forskjeller mellom studienes design.
Uanstrengt kontroll
Oppgaver som er kjente for å ta forsøkspersonenes krefter på denne måten, er oppgaver som krever overveielse og bevisst anstrengelse for selvkontroll. Blærekontroll er på sin side i stor grad en automatisert, innlært og i stor grad ubevisst form for kontroll.
Det holder med tanken
Det betyr likevel ikke at du er nødt til å sørge for at blæra er full for å oppnå en økt impulskontroll i det øyeblikk viktige beslutninger skal tas. I ett av sine andre eksperimenter fant Tuk og kollegaene nemlig ut at det kan være nok å tenke på noe relatert til urinering.
– De fleste av oss kjenner til effekten med den dryppende vannkrana, eller fossen som øker behovet for å urinere. Eller tenk på ungene i bilen. Den ene sier hun må på do, og fem minutter etter må alle, forklarer Tuk.
– Å tenke på eller høre om urinering kan altså trigge en kroppslig fornemmelse av at du må tisse. Jeg argumenterer for at denne fornemmelsen er nok til å øke kontrollsignalene fra hjernen, sier hun.
Ord som trigger
I en av studiene testet forskerne dette. Forsøkspersonene fikk se en liste med ord, og oppgaven var å identifisere de samme ordene etterpå i en bokstavmatrise på 10×9 bokstaver. Den ene gruppa skulle identifisere ord helt urelatert til å gjøre sitt fornødne, mens den andre gruppa skulle identifisere ord som urinering, toalett og blære. Etterpå ble de stilt overfor de samme valgene som forsøkspersonene i de tidligere eksperimentene. I etterkant rapporterte deltagerne i den siste gruppa at de var mer tissetrengt enn de i den første gruppa, og resultatene av testen viste at de gjorde smartere valg.
– Det trengs også mer forskning for å avdekke om det er mulig å oppnå en slik smitteeffekt fra andre relativt automatiske kontrollresponser, og ikke bare fra blæretrykk, ifølge Tuk.
Tissetrengt under foredrag
Hun fikk ideen til forskningen mens hun holdt en lang forelesning om kroppslige behov som reduserer vår evne til å tøyle vårt begjær, for eksempel sult, tørst eller seksuell opphisselse.For å holde seg oppvakt, drakk hun flere kopper kaffe. Det fikk hun merke mot slutten av foredraget.
– All kaffen hadde nådd blæra mi. Dermed kom spørsmålet om det finnes kroppslige tilstander som er avhengige av kontroll i utgangspunktet, heller enn å være knyttet til belønningssystemet. Min ganske fulle blære ga meg et mulig svar, sier Tuk. Hun har ingen anbefalinger om å gå sjeldnere på toalettet for å bli et klokere menneske, selv om hjernens ubevisste hemming av impulsen til å la det renne kan bidra til smartere avgjørelser.
Opprinnelig skrevet av: Julie Asmussen
