Draugens første terminfestede tur i 2009 gikk til Stokkøya. Sula brakte oss komfortabelt frem og tilbake, til tross for kaldt og småruskete vær.
Som Sulaturer flest kom vi oss fra Trondheim nesten i rute, sent torsdags kveld. Tilbudet om et dykk i Ilsvikøra før avreise ble høflig avslått. Et nytt ølfat ble sprettet og turen var i gang, selv om Trond Einar klaget over at han fremdeles kunne se leiligheten sin gjennom koøyet.
Vi overnattet på Brekstad og hadde dermed kort vei til første dykkemål, betongbåten på «Vettabåen», utenfor Djupfest. Vi kaller den det, rett og slett fordi skroget er laget i betong. Derfor er det nesten intakt, til tross for at det ligger på bare 8-16 metes dyp. Sollys og klart vann gjorde dykket til en opplevelse langt over gjennomsnittet.
Mørket hadde falt på da vi hadde fredagens 2. dykk på Moi, Draugens eget vrak. Noen strevde med å finne vraket, til tross for mye leting. Roar og undertegnede valgte en annen tilnærming. Vi slapp oss bare rett ned mot bunnen fra der vi ble droppet. Med et lite klynk kunne jeg konstatere at det ble bulls eye. Jeg satt plutselig overskrevs på Moi med kjølen mellom bena. Et fint dykk, men det ble litt strabasiøst å svømme i overflaten, tilbake til Sula. Vinden hadde tatt seg opp og bølgene slo over hodet på oss, til tross for oppblåste drakter og vinger. Vel om bord var Gautes saltkjøtt akkurat den kraftkosten vi trengte. Lysene slukket tidlig på Sula den kvelden. Vi lærte forresten et nytt ord før vi sovnet: Dungjokk – inspirert av sjøharenes sex-orgier vi nettopp hadde observert ved Moi.
Lørdag dykket vi på Treff og på Troppfallet. På 2.dykket kunne jeg desverre observere at den utidige scooter-kjøringen brer seg som en epidemi i klubben. Kaja driver sin unge alder til tross, utidig markedsføring ovenfor noen av våre lettpåvirkelige medlemmer. Undervannscooter er ikke lov!!! Her må pappa Alterskjær gripe inn med hard og konsekvent hånd.
Søndag ble planlagt dykk på Irma avlyst på grunn av værforholdene. Et blomsterdykk ved Hasselvika var et fornuftig alternativ.
Takk til Line og Gaute for kjøkkenhjelpen, Roar, Øyvind og Rune for maskin og kompressorkjøring. Takket være dem kunne vi andre stupe sultne og kalde inn til gode måltider i stedet for å stå ute og kjøre kompressor. Det blir ikke tur uten slike arbeidsmaur. Takk også til Olav Magne og Tore som førte skuten trykt fra havn til havn.
Det finnes to billedserier fra turen (klikk på startbildene nedenfor):
[imgV339][imgV352]
Opprinnelig skrevet av: Kåre Telnes
