”Gangen svinger mot høyre og er ganske lav, jeg kommer rundt en svingen og det åpner seg opp, gangen stiger bratt oppover. Jeg har kommet til et luftkammer!»
Det startet et halvt år tidligere, da Tommy spurte om jeg hadde lyst til å dykke i en grotte ingen hadde dykket før. ”Når drar vi?” spurte jeg.
Men selvsagt var det en ulempe. Før vi kunne starte å dykke, måtte vi bære utstyret gjennom en 700 meter lang tørrgrotte. Men det var ikke noe problem, tørrgrottere skulle hjelpe oss å bære inn utstyret. ”Høres bra ut” tenkte jeg. Lite viste jeg…..
Etter laaaaang tid kom endelig dagen vi skulle dra, det var ordnet med fri fra jobben, utstyret var pakket og bilen full. Nå gjensto bare 12 timers kjøring, så kunne vi dykke…
Tommy, Rune A, Robert og jeg klemte oss inn i Corollaen til Rune, hengte på hengeren og satte av gårde. Vi tok 2 timers økter på kjøringen og vips (800km en vei…), så var vi der(jeg sov halve veien;)
Vel framme ble vi møtt av Vebjørn Karlsen (Bodø) og Sigurd Bowitz (Stavanger). Vi tok inn på Walters kro. Stedet må sees og oppleves! Brunt er vel et begrep… Men vi var der for å dykke!
Neste dag fikk vi en god og en dårlig nyhet.
Den dårlige: det kom ingen tørrgrottere for å hjelpe oss.
Den gode: Morten, en barndomskompis av Tommy. Han er lensmann i Kjøpsvik og ville gjerne være med og hjelpe oss.
Vebjørn og Sigurd hadde vært i grotta før, de viste oss inngangen og retning, etter det var vi på egen hånd. ”Inn et stykke og så ned til høyre (eller var det venstre??), så er du der”. Grotta heter Storsteinhola med rette, her ligger det steinblokker på størrelse med hus, hulter til bulter innover. Over den første, rundt den andre og under den tredje osv.
Den første turen tok vi med utstyret til Tommy innover, han skulle sjekke om det var dykkbart og dermed verdt å dra med mer utstyr innover.
5 stk til å bære 1 sett utstyr var akkurat passe, men det var en svett gjeng som lette seg vei innover. Etter en stund (en time…) ble vi så usikker på veien at vi la igjen utstyret og lette etter vannkulpen. Kulpen ble funnet etter litt om og men (nok en time)og utstyret hentet.
Tommy tok på seg utstyr under stadige bekymrede kommentarer fra Lensmannen om den mentale helsen og psykiske stabiliteten til personer som frivillig ville dykke på et sted som dette.
[imgV154]
Det var 4 spente tilskuere som så Tommy forsvinne i den 3 m2 kulpen og bli borte. Minuttene gikk sakte og spenningen var til å ta på mens vi ventet…
[imgV155]
Etter ca 20 min så vi lys og bevegelse og Tommy kom opp med et glis med følgende kommentar ”Her er Jompa”. Det var dykkbart og lovende!
[imgV156]
Etter en kjapp tur ut etter mer utstyr (!) var det Rune og min tur. Det startet med en lav og bred gang med rullestein i bunnen som gikk kjapt ned til 11,5 meter og så åpnet det opp til en romslig gang. Vi passerte Tommys 40 meter kjapt og fortsatte å legge ut line. En linerull, to lineruller, her går det unna. 148 meter og på tide å snu og måle opp lina på tilbakeveien.
Fredag ble en rolig dag, da det skulle sprenges i kalkbruddet utenfor grotta og vi fikk ikke tilgang før kl 16. (noen mener det er dumt å være i en tørrgrotte når de sprenger rett over den… vi var enige i det)
Da vi endelig kom inn, var det Roberts tur å dykke, han skulle utforske to vannkulper nærmere åpningen i grotta. Etter den vanlige bæringen og 10 meter nedfiring av utstyr, kunne Robert begynne utforskningen av Marmorsjøen. Han fant to ganger, den ene splittet seg opp i flere ganger og hadde mye sand og silt, så sikten ble fort borte. Den andre gangen var mer lovende og Robert la ut ca 60 meter med line før han snudde. Gangen fortsetter…
Dette var også den store dagen da Vebjørn og Sigurd skulle fortsette utforskningen av Hestneskilda
De hadde vært der i januar og lagt 360 meter med line men snudd pga 1 grader i vannet..
Nå var de utstyrt med masse flasker og line og klare for utforskning. Stor var gleden … og skuffelsen da de kom opp i luft i den sørligste delen av Storsteinhola. Etter totalt 413 meter…
Så kom lørdag og nye muligheter. Robert har fått med seg Vebjørn og Sigurd som sherpaer og skal utforske en sidegang som Vebjørn og Sigurd hadde sett dagen før, men ikke fått utforsket. Vi andre skulle inn til den innerste kulpen igjen. Morten og Lisa (kona til Morten) stilte opp som sherpaer og innover bar det. I dag var det Rune og jeg som skulle dykke først og se om vi fikk forlenget linen, så skulle Tommy inn og gjøre noen oppmålinger på linen vi allerede hadde lagt.
Vi gjorde oss klar og forsvant ned i kulpen…
På land sto Tommy igjen, sammen med Morten og Lisa.
En time……. En og en halv time….. ”hvor lenge rekker to 7’ere tro?” ……. En time og tre kvarter…. ”Hmm, håper de er i et luftkammer..”…. ”når skal jeg begynne å ymte frampå til lensmann om at noe kan være galt”….
Phu, 1:56 og det kommer bobler og skimter lys. Tommy kan puste lettet ut!
”Vi kom til enden av lina og jeg fortsatte å legge line, mens Rune lyste og så etter sideganger. Der lina sluttet, var gangen ganske lav og jeg slet litt med å finne linefester. Jeg kommer 10 meter lenger fram og ser rundt hjørnet, det går oppover…….”
Jeg krabber opp på grunna og venter på Rune som kommer bak meg. Ingen sier noe, vi lyser rundt oss og ser gangen forsvinne i mørket foran oss… så får vi det travelt med å få av oss utstyret! Her må det utforskes! Vi stenger flaskene og legger dem igjen på land, så setter vi av sted. Jeg går forsiktig, et fall her med skade av helse eller utstyr er litt mer problematisk når du har 168 meter under vann før du er ute igjen….
Grotten svinger seg fram, stor og fin, bredde fra 1,5 til 4 meter og høyde fra 1,5 til 6-7 meter. Og hele tiden går vi i bekken. Slutter det her? Nei, det fortsetter rundt et utspring, og vi vasser videre. Skal vi snu snart? Litt til! Har vi vært lenge borte? Skal vi snu nå da? Bitte litte til! NÅ MÅ VI SNU!!!
Vi fester en linepil i taket, som tegn på hvor langt vi har vært og begynner å kartlegge grotten på tur ut. Så er det bare å ha på seg utstyret og returnere.
Nå først får jeg slappet av og nyte grotten. Første tur innover var det linelegging, så oppmåling og på andre turen inn var fokuset på å komme seg så kjapt og effektivt inn til enden av lina, slik at jeg hadde mest mulig luft igjen til å utforske. Nå har jeg all verdens tid og bare slapper av og nyter synet.
Vel ute er det noen tydelig lettede sherpaer som lurer på hvordan det har gått…
Så er det Tommys tur , planen er at han skal tegne tverrsnittprofiler på forskjellige steder på veien innover linen, han forsvinner rimelig kjapt under vann med viten om det nyfunnede luftkammeret og er ikke akkurat misfornøyd når han dukker opp i kulpen igjen en stund etterpå. Han hadde til og med husket å tegne skisser på veien ut..
Så gjenstår det bare å bære ut alt utstyret igjen….
Tusen takk til Ulv Holdby som inviterte Norges Grottedykkerforbund.
Tusen takk til Vebjørn og Sigurd som ville ha med trønderbataljon på tur. (Nå vet de bedre…;)
Tusen takk til NorCem for at vi fikk komme inn i grotta.
TUSEN TAKK til Morten og Lisa for all hjelp, bæring og gjestfrihet!!!
Tusen takk til alle som var med
Tusen takk til deg som orker å lese alle takkene mine.
Øyvind Hegle
[imgV157]
Ryggsekk med ben på ….
[imgV158]
Transport av utstyret opp fjellveggen…
[imgV159]
Robert Staven, Rune Alterskjær, Øyvind Hegle, Sigurd Bowitz, Morten lensmann, Lisbeth(fra NorCem)
Tommy Johansen, Lisa lensmannskone
Vebjørn Karlsen(bak kamera)
Opprinnelig skrevet av: Øyvind Hegle
