En liten (men eksklusiv) Draug-gjeng hadde en kjempetur til Ålesund. Med utgangspunkt i Ålesund DK sine flotte lokaler dykket vi på vrak og vakker natur i Ålesund omegn. Siste dagen la vi hjemturen om Lyngstølsvannet i Norangsdalen. De 150 ekstra kilometerne var vel verd turen. Øyvind fikk sitt loggførte dykk nr 2000 i naturskjønne omgivelser.
Desverre slo værmeldingen til på turens første dag. Stiv kuling og sludd gjorde at morgenen startet litt langsommere enn vanlig. Grov sjø gjorde at vi valgte å kjøre bil til Godøya, som er merket av som dykkemål på Ålesund DK sine nettsider. Det var flat sandbunn i alle retninger. Jeg må innørmme at dykket skled rett inn på 848-på-topp-listen over dykk jeg har hatt. I følge Leif har man arrangert NM i UV-fote på denne plassen. Det er nok et godt valg, man er en verdig NM-vinner hvis man finner noe å ta bilde av her.
Til dykk nr. 2 prøvde vi å få i stand båten Ålesund DK hadde tilbudt oss. Batteriet var flatt, så vi fant et annet batteri som ble satt på lading. Likevel fikk vi ikke start. Ålesund DK var sporty og lånte oss den store båten sin, en 34-fots aluminumsbåt med stort dekk og luke i hekken. Vi fikk kjøre den selv, siden undertegnede bedyret å ha lang erfaring med båt på denne størrelsen. Den har en motor mer enn jeg har vant til, og det gjør den svært manøvrerbar. Turen gikk til Statsråd Ridderholm, som ligger like utenfor lokalet. Båten ble fortøyd i en kai og vi la på svøm ut mot vraket. Etter nesten hundre meter i overflaten gikk vi ned. Halve gruppen valgte å ta retning tilbake dit vi kom fra. De fant ingenting annet enn mudder. Klas og jeg svømte videre utover og kom til slutt frem til vraket. Der lå Ståle og ventet på oss, og viste vei med lykten sin. Veldig snilt av ham.
På dag to skinte solen og vinden hadde stilnet. Per Bjørn Rakvåg tok oss ut til D/S Barcelona, et 107m langt frakteskip som ble senket like utenfor Ålesund havn under krigen. Det ligger på 60 meter. De som ikke har trimix-sertifikat dro videre til Carl Fisser som ligger på rundt 30-35 meter. Deretter gikk det slag i slag med vrakdykk på Rimage, Iris og Fisser igjen. Alle med rustavhengighet skulle dermed ha fått sine behov oppfylt.
Det var derfor ingen protester da det ble foreslått å dykke i Lyngstølsvannet den siste dagen. Desverre fikk ikke Øyvind, Trond Einar og Ståle med seg mye av den flotte bilturen opp dit. De var alt for opptatt med å diskutere ulike rebreathere sine sterke og svake sider til å ta seg tid til å kikke ut bilvinduet.
Norangsdalen er trang og på våren er det ikke mange timer solen titter ned mellom fjellveggene. Timingen var derfor perfekt når vi gikk i vannet ca. kl 13. Jeg har aldri hatt så godt lys til fotografering under vann før. 25 meters sikt og maks 10 meters dyp gjorde fotoforholdene så bra som man kan drømme om i Norge. Jeg var nesten litt nervøs da jeg gikk i vannet. Blir det ikke bilder fra dette dykket, så er det bare fotografen å skylde på. Det ble noen fine ferieminner for alle sammen. For de fleste var dette faktisk første dykket i Lyngstølsvannet. Champange ala Klas og grillpølser la ingen demper på stemningen etterpå. Champangen var i anledning av at Øyvind hadde sitt loggførte dykk nr. 2000. (Det tror jeg ikke noen i klubben slår.) Deretter var det 3 ferger og 350 km hjem til Trøndelag.
Takk til Ålesund DK for lån av båt og lokaler. Helt avgjørende for en vellykket tur!
Opprinnelig skrevet av: Kåre Telnes
