Nyheter

Snart legger 16 ivrige Drauger ut på tur til Åleby. På planen står 7 heftige dykk og masse annet gøy. Det ligger an til å bli en knalltur! 🙂
Opprinnelig skrevet av: Roar Furuhaug

Med nesten 200.000,- i støtte fra Norges Idrettsforbund slår Draugen FMK på stortrommen og kjøper ny aluminiumsbåt. Båten er forventet ferdig 1. juni.
Firmaet Innovation i Trondheim fikk oppgaven med å bygge ny Draugbåt. Det blir en nesten 7 meter lang aluminiumsbåt med plass til 8 dykkere. Båten blir utstyr med en helt ny Honda utenbordsmotor på hel 200 Hk. Dette vil gi god skyvkraft til en båt full av dykkere. På tegningen er det vist klappseter til de 8 dykkerene, men det blir i stedet en benk på hver side. Under benken vil det bli plass til utstyrskassen din.
To flytende dykkestiger bak på hekken gjør det mulig å plukke opp 8 dykkere raskt og effektivt. Det vil også bli en plattform på hver side av motoren (ikke vist på tegingen) som gjør det enklere å hoppe i vannet uten å treffe stigene.
Vi gleder oss veldig til å ta i bruk en funksjonell og pålitelig båt som kan startes helt uten spesiell kompetanse innen mekanikk eller elektro.
Opprinnelig skrevet av: Kåre Telnes

Draugens første terminfestede tur i 2009 gikk til Stokkøya. Sula brakte oss komfortabelt frem og tilbake, til tross for kaldt og småruskete vær.
Som Sulaturer flest kom vi oss fra Trondheim nesten i rute, sent torsdags kveld. Tilbudet om et dykk i Ilsvikøra før avreise ble høflig avslått. Et nytt ølfat ble sprettet og turen var i gang, selv om Trond Einar klaget over at han fremdeles kunne se leiligheten sin gjennom koøyet.
Vi overnattet på Brekstad og hadde dermed kort vei til første dykkemål, betongbåten på «Vettabåen», utenfor Djupfest. Vi kaller den det, rett og slett fordi skroget er laget i betong. Derfor er det nesten intakt, til tross for at det ligger på bare 8-16 metes dyp. Sollys og klart vann gjorde dykket til en opplevelse langt over gjennomsnittet.
Mørket hadde falt på da vi hadde fredagens 2. dykk på Moi, Draugens eget vrak. Noen strevde med å finne vraket, til tross for mye leting. Roar og undertegnede valgte en annen tilnærming. Vi slapp oss bare rett ned mot bunnen fra der vi ble droppet. Med et lite klynk kunne jeg konstatere at det ble bulls eye. Jeg satt plutselig overskrevs på Moi med kjølen mellom bena. Et fint dykk, men det ble litt strabasiøst å svømme i overflaten, tilbake til Sula. Vinden hadde tatt seg opp og bølgene slo over hodet på oss, til tross for oppblåste drakter og vinger. Vel om bord var Gautes saltkjøtt akkurat den kraftkosten vi trengte. Lysene slukket tidlig på Sula den kvelden. Vi lærte forresten et nytt ord før vi sovnet: Dungjokk – inspirert av sjøharenes sex-orgier vi nettopp hadde observert ved Moi.
Lørdag dykket vi på Treff og på Troppfallet. På 2.dykket kunne jeg desverre observere at den utidige scooter-kjøringen brer seg som en epidemi i klubben. Kaja driver sin unge alder til tross, utidig markedsføring ovenfor noen av våre lettpåvirkelige medlemmer. Undervannscooter er ikke lov!!! Her må pappa Alterskjær gripe inn med hard og konsekvent hånd.
Søndag ble planlagt dykk på Irma avlyst på grunn av værforholdene. Et blomsterdykk ved Hasselvika var et fornuftig alternativ.
Takk til Line og Gaute for kjøkkenhjelpen, Roar, Øyvind og Rune for maskin og kompressorkjøring. Takket være dem kunne vi andre stupe sultne og kalde inn til gode måltider i stedet for å stå ute og kjøre kompressor. Det blir ikke tur uten slike arbeidsmaur. Takk også til Olav Magne og Tore som førte skuten trykt fra havn til havn.
Det finnes to billedserier fra turen (klikk på startbildene nedenfor):
[imgV339][imgV352]
Opprinnelig skrevet av: Kåre Telnes

Fredag 12 desember dro en hel gjeng – nesten to dusin – med Drauger på tur. Vel fremme på Kvenvær i nydelig måneskinn stod tre rorbuer klare med mat i kjøleskapet – Takk til Faxvaag!!!
Noen ivrige sjeler plompet i vannet samme kveld ved brygga. Jentene så en «kveite» på minst 300 kg!!!! Neste morgen våknet vi til strålende vær og flatt hav. Etter en god og kald kjøretur til Blåskykøya kunne vi konstatere at havet ikke var så flatt der ute. Ny lang kjøretur til en flat dykkeplass – så noe ble iallefall flatt. God sikt og friskt! Nattdykk ble gjort ved «staken» på vei til Skårøya. Ingen ting er som et forfriskende bad i sjøen etter et nattdykk…. fint at det var god varme i badstuen. Takk til Bacalao-teamet som sørget for deilig mat. Claes Ohlson er kjent for å ha mye rart… egen champagnekoffert med oldtidsøks for «sabling» av champagne ble kveldens store høydepunkt!! I alt 4 flasker edle franske dråper måtte bøte for øksen – det kan dermed se ut som om denne finanskrisen alle snakker om ikke har nådd dykkermiljøet. Mere dykking søndag, og en noe glatt hjemtur for oss alle sammen.
Årets siste Draugtur ble et flott punktum for 2008
Tom Andre og Grethe
Opprinnelig skrevet av: Grethe Fremo

Draugen FMK feiret sin 40 års dag med julebord i kjent stil lørdag 6. desember.
For en utenforstående uten kjennskap til DFMK kunne det like gjerne ha vært julebord for kokkelandslaget, bartendernes årlige internsamling, swingmestrenes dansegalla eller sanitetkvinnenes julemesse. For så mangfoldig og uensartet er klubben vår – og er det noe vi kan (foruten å dykke) så er det å ta en fest og ha det gøy, bare sjekk ut den visuelle stemningsrapporten. Alle froskekvinner og froskemenn ønskes ei fortreffelig jul og et godt dykkeår!
Opprinnelig skrevet av: Kjersti Møller

Søndagsdykket denne gangen gikk til Kongensvoll. De tøffeste Draugene kombinerte søndagsdykket med overnatting i lavvu. Selv om de påstod at de ikke hadde sovet kjempegodt så de uforskammet friske ut. Vi fikk et fint dykk med mye liv og en del kamskjell.
Opprinnelig skrevet av: Grethe Fremo

”Gangen svinger mot høyre og er ganske lav, jeg kommer rundt en svingen og det åpner seg opp, gangen stiger bratt oppover. Jeg har kommet til et luftkammer!»
Det startet et halvt år tidligere, da Tommy spurte om jeg hadde lyst til å dykke i en grotte ingen hadde dykket før. ”Når drar vi?” spurte jeg.
Men selvsagt var det en ulempe. Før vi kunne starte å dykke, måtte vi bære utstyret gjennom en 700 meter lang tørrgrotte. Men det var ikke noe problem, tørrgrottere skulle hjelpe oss å bære inn utstyret. ”Høres bra ut” tenkte jeg. Lite viste jeg…..
Etter laaaaang tid kom endelig dagen vi skulle dra, det var ordnet med fri fra jobben, utstyret var pakket og bilen full. Nå gjensto bare 12 timers kjøring, så kunne vi dykke…
Tommy, Rune A, Robert og jeg klemte oss inn i Corollaen til Rune, hengte på hengeren og satte av gårde. Vi tok 2 timers økter på kjøringen og vips (800km en vei…), så var vi der(jeg sov halve veien;)
Vel framme ble vi møtt av Vebjørn Karlsen (Bodø) og Sigurd Bowitz (Stavanger). Vi tok inn på Walters kro. Stedet må sees og oppleves! Brunt er vel et begrep… Men vi var der for å dykke!
Neste dag fikk vi en god og en dårlig nyhet.
Den dårlige: det kom ingen tørrgrottere for å hjelpe oss.
Den gode: Morten, en barndomskompis av Tommy. Han er lensmann i Kjøpsvik og ville gjerne være med og hjelpe oss.
Vebjørn og Sigurd hadde vært i grotta før, de viste oss inngangen og retning, etter det var vi på egen hånd. ”Inn et stykke og så ned til høyre (eller var det venstre??), så er du der”. Grotta heter Storsteinhola med rette, her ligger det steinblokker på størrelse med hus, hulter til bulter innover. Over den første, rundt den andre og under den tredje osv.
Den første turen tok vi med utstyret til Tommy innover, han skulle sjekke om det var dykkbart og dermed verdt å dra med mer utstyr innover.
5 stk til å bære 1 sett utstyr var akkurat passe, men det var en svett gjeng som lette seg vei innover. Etter en stund (en time…) ble vi så usikker på veien at vi la igjen utstyret og lette etter vannkulpen. Kulpen ble funnet etter litt om og men (nok en time)og utstyret hentet.
Tommy tok på seg utstyr under stadige bekymrede kommentarer fra Lensmannen om den mentale helsen og psykiske stabiliteten til personer som frivillig ville dykke på et sted som dette.
[imgV154]
Det var 4 spente tilskuere som så Tommy forsvinne i den 3 m2 kulpen og bli borte. Minuttene gikk sakte og spenningen var til å ta på mens vi ventet…
[imgV155]
Etter ca 20 min så vi lys og bevegelse og Tommy kom opp med et glis med følgende kommentar ”Her er Jompa”. Det var dykkbart og lovende!
[imgV156]
Etter en kjapp tur ut etter mer utstyr (!) var det Rune og min tur. Det startet med en lav og bred gang med rullestein i bunnen som gikk kjapt ned til 11,5 meter og så åpnet det opp til en romslig gang. Vi passerte Tommys 40 meter kjapt og fortsatte å legge ut line. En linerull, to lineruller, her går det unna. 148 meter og på tide å snu og måle opp lina på tilbakeveien.
Fredag ble en rolig dag, da det skulle sprenges i kalkbruddet utenfor grotta og vi fikk ikke tilgang før kl 16. (noen mener det er dumt å være i en tørrgrotte når de sprenger rett over den… vi var enige i det)
Da vi endelig kom inn, var det Roberts tur å dykke, han skulle utforske to vannkulper nærmere åpningen i grotta. Etter den vanlige bæringen og 10 meter nedfiring av utstyr, kunne Robert begynne utforskningen av Marmorsjøen. Han fant to ganger, den ene splittet seg opp i flere ganger og hadde mye sand og silt, så sikten ble fort borte. Den andre gangen var mer lovende og Robert la ut ca 60 meter med line før han snudde. Gangen fortsetter…
Dette var også den store dagen da Vebjørn og Sigurd skulle fortsette utforskningen av Hestneskilda
De hadde vært der i januar og lagt 360 meter med line men snudd pga 1 grader i vannet..
Nå var de utstyrt med masse flasker og line og klare for utforskning. Stor var gleden … og skuffelsen da de kom opp i luft i den sørligste delen av Storsteinhola. Etter totalt 413 meter…
Så kom lørdag og nye muligheter. Robert har fått med seg Vebjørn og Sigurd som sherpaer og skal utforske en sidegang som Vebjørn og Sigurd hadde sett dagen før, men ikke fått utforsket. Vi andre skulle inn til den innerste kulpen igjen. Morten og Lisa (kona til Morten) stilte opp som sherpaer og innover bar det. I dag var det Rune og jeg som skulle dykke først og se om vi fikk forlenget linen, så skulle Tommy inn og gjøre noen oppmålinger på linen vi allerede hadde lagt.
Vi gjorde oss klar og forsvant ned i kulpen…
På land sto Tommy igjen, sammen med Morten og Lisa.
En time……. En og en halv time….. ”hvor lenge rekker to 7’ere tro?” ……. En time og tre kvarter…. ”Hmm, håper de er i et luftkammer..”…. ”når skal jeg begynne å ymte frampå til lensmann om at noe kan være galt”….
Phu, 1:56 og det kommer bobler og skimter lys. Tommy kan puste lettet ut!
”Vi kom til enden av lina og jeg fortsatte å legge line, mens Rune lyste og så etter sideganger. Der lina sluttet, var gangen ganske lav og jeg slet litt med å finne linefester. Jeg kommer 10 meter lenger fram og ser rundt hjørnet, det går oppover…….”
Jeg krabber opp på grunna og venter på Rune som kommer bak meg. Ingen sier noe, vi lyser rundt oss og ser gangen forsvinne i mørket foran oss… så får vi det travelt med å få av oss utstyret! Her må det utforskes! Vi stenger flaskene og legger dem igjen på land, så setter vi av sted. Jeg går forsiktig, et fall her med skade av helse eller utstyr er litt mer problematisk når du har 168 meter under vann før du er ute igjen….
Grotten svinger seg fram, stor og fin, bredde fra 1,5 til 4 meter og høyde fra 1,5 til 6-7 meter. Og hele tiden går vi i bekken. Slutter det her? Nei, det fortsetter rundt et utspring, og vi vasser videre. Skal vi snu snart? Litt til! Har vi vært lenge borte? Skal vi snu nå da? Bitte litte til! NÅ MÅ VI SNU!!!
Vi fester en linepil i taket, som tegn på hvor langt vi har vært og begynner å kartlegge grotten på tur ut. Så er det bare å ha på seg utstyret og returnere.
Nå først får jeg slappet av og nyte grotten. Første tur innover var det linelegging, så oppmåling og på andre turen inn var fokuset på å komme seg så kjapt og effektivt inn til enden av lina, slik at jeg hadde mest mulig luft igjen til å utforske. Nå har jeg all verdens tid og bare slapper av og nyter synet.
Vel ute er det noen tydelig lettede sherpaer som lurer på hvordan det har gått…
Så er det Tommys tur , planen er at han skal tegne tverrsnittprofiler på forskjellige steder på veien innover linen, han forsvinner rimelig kjapt under vann med viten om det nyfunnede luftkammeret og er ikke akkurat misfornøyd når han dukker opp i kulpen igjen en stund etterpå. Han hadde til og med husket å tegne skisser på veien ut..
Så gjenstår det bare å bære ut alt utstyret igjen….
Tusen takk til Ulv Holdby som inviterte Norges Grottedykkerforbund.
Tusen takk til Vebjørn og Sigurd som ville ha med trønderbataljon på tur. (Nå vet de bedre…;)
Tusen takk til NorCem for at vi fikk komme inn i grotta.
TUSEN TAKK til Morten og Lisa for all hjelp, bæring og gjestfrihet!!!
Tusen takk til alle som var med
Tusen takk til deg som orker å lese alle takkene mine.
Øyvind Hegle
[imgV157]
Ryggsekk med ben på ….
[imgV158]
Transport av utstyret opp fjellveggen…
[imgV159]
Robert Staven, Rune Alterskjær, Øyvind Hegle, Sigurd Bowitz, Morten lensmann, Lisbeth(fra NorCem)
Tommy Johansen, Lisa lensmannskone
Vebjørn Karlsen(bak kamera)
Opprinnelig skrevet av: Øyvind Hegle

26-28 september dro 11 Draugkvinner på dykketur med M/S Sula til Hitra og til tross for regn og haglbyger kan ikke turen beskrives som annet enn både begivenhetsrik og vellykket!
Med en forkjølet, men like blid kaptein Didrik bak roret, ble vi lost trygt i havn på Fillan fredagskvelden, etter et nattdykk utenfor Selva. Før dykket var vi tatt vel i mot av mannskapet som denne gang bestod av Ståle, Roar, Rune og Gaute. Staute og serviceinnstilte karer, selv om de ikke helt hadde skjønt forventningene til badekåpe, lavendel og mintsjokolade på puta til damer på tur. Kompensasjon i form av en pose IFA pastiller under puta til hver og en av oss skal de likevel få kreditt for!
Etter en natts søvn som prinsesser på erten la vi første dykk til Vettastrømmen i Dolmsundet, og selv om ikke alle av oss fant strømmen er det umulig å ikke la seg fascinere av de store samlingene med dødmannshånd og svartstjerner. Kjent og kjær dykkeplass som fortsatt kan anbefales. Etter å ha kommet oss etter å ha blitt utsatt for mannskapets nyerhvervede kunnskap innen det nye PADI-kurset «hvalross-i-gummibåt-dragning» hvor vi ble liggende i ymse, men akk så lite tiltalende positurer på dekk var det tid for dykking på Illsøyknabben. Dette dykket vil gå inn i historiebøkene som et av tidenes naturdykk sett fra vår side. Vi nevner i fleng; god sikt, vegg, tareskog, steinur, store breiflabber, kamskjell, lyr, lange, storsei, rognkjeks – noe identifiserbart, noe ikke fullt så lett å sette navn på. Det må sies at Marianne på dette tidspunktet var blitt enøyd, men til tross for manglende dybdesyn likevel kjempefornøyd.
Etter dykket på Illsøyknabben var det tid for ADP og et utsøkt måltid lammelår tilbredt av kokk Gaute som vartet opp med mat av ypperste klasse. Mette og fornøyde slo vi oss til ro i sofaen med ostepop og rødvin og store forventninger til mannskapets cabaretnummer, noe som dessverre lot vente på seg. Kanskje var det fordi de var mest opptatt med matlaging, nitroxfylling, mekking av båt, bytte av øltønner, oljing av motor, skifte av våte madrasser, service av kompressor, båtkjøring og andre ting?
Før hjemreise søndag hoppet vi i vannet ved Ulvvågen, noen for å plukke kamskjell, andre for et veggdykk. Dette dykket er i ettertid beskrevet som en «marinbiologs drøm». For de av oss som dro langs veggen fikk vi oppleve alle typer nakensnegler, gytende sjøpunger i ymse varianter, fiskestimer, svamp, begermanet, mosdyr – ja til og med en sjøstjernelarve bare for å nevne noe. Igjen kan vi anbefale dette som en super dykkeplass for de av oss som er interessert i «blomsterdykking». Kamskjellplukkerne så også ut til å være fornøyde.
Jentetur med M/S Sula kommer ganske bestemt å bli en årlig foreteelse og Anne Birgitte, Else, Kaja, Kari, Kjersti, Julie, Linda, Line, Marianne, Marit og Sunniva ønsker å rette en stor takk til mannskap og kaptein som gjorde dette til en så vellykka tur. We’ll be back! Og for de av dere som ønsker en visuell stemningsrapport fra turen – sjekk bildesamlingen under «Jentetur med Sula 2008» .
* Fritt etter Rune A. (og veldig intern)
Opprinnelig skrevet av: Kjersti Møller

Nå for tiden er det jo veldig viktig hvilken tittel man har å sette på visittkortet. På mitt står det rådgiver, men av utdanning er jeg faktisk noe så selsomt som fiskesexolog. Dette er vel kanskje ikke den formelle tittelen som står på vitnemålet mitt fra universitetet, men jeg har altså studert kjønnslivet til fisker inngående.
Man trenger ikke gå langt utenfor Norges grenser for å finne interessante tema å studere. Grønngylt for eksempel, en leppefisk man kan finne helt fra Svenskegrensa og et godt stykke opp langs kysten, har noen ganske avanserte sosiale sysler.
Hos grønngylt finnes det to typer hanner: – En er av macho-typen, som under parringssesongen spjåker seg ut med fargerike drakter, slåss med alle andre menn som kommer innenfor hans lille flekk på havbunnen og logrer med sporen for hunnfiskene. Ikke så ulikt enkelte representanter fra mitt eget kjønn en ganske vanlig fredags kveld på byen. – Den andre typen hanner går i drag. De kler seg likt med hunnen, og har en kroppsform som passer til kostymet.
Macho-hannen er en typisk sliter. Innimellom all slåssingen tar han seg tid til å bygge et fint lite rede på bunnen, av tang og ting han finner rundt omkring. Når han er vel fornøyd med resultatet, stiller han seg opp for å sjekke damer. Også i fiskenes verden er det status å eie sitt eget hjem. Hunnene kommer ganske raskt for å sjekke ut bekvemmelighetene i det nye prosjektet på eiendomsmarkedet.
Av og til kommer det faktisk to samtidig, og macho-hannen lyser opp der han står og logrer. «He-heey, dette kan bli bra!», tenker han. Heller ikke dette ulikt en vanlig reaksjon hos macho-menn hos mennesker på byen en travel fredags kveld, i følge mine kolleger menneskesexologene. Det den stakkars macho-hannen ikke vet, er at en av disse veldreide sporene er en annen mann i drag. Mens macho-hannen har slitt på jobben med å bygge reir og slåss med andre macho-hanner, har drag-hannen vært på ferie på landet, spist godt og slappet av – og bygget opp imponerende mengder fluidum som er egnet til å bringe slekten videre.
Så mens den stakkars macho-mannen uvitende og tålmodig står der og vifter friskt vann over eggene i reiret, etter at den lille, hektiske stunden med fest og moro er over, svømmer drag-hannen rundt med et stort smil om munnen – i visshet om at halvparten av fiskebarna er signert av ham.
En historie til ettertanke for andre macho-menn på byen en travel fredags kveld…
Opprinnelig skrevet av: Erlend Standal

Mange Drauger tok turen over fjorden for å dykke i Skålvika denne søndagen. Faktisk så mange at vi måtte leie inn Jørgen for å få oss over. Havsport stilte også med en gruppe dykkere, med vår egen Gaute som skipper og dykkeleder.
[imgV29]Eilif hadde på kort tid annonsert tur til Skålvika og fikk 11 kvinner og menn med seg på turen, hvorav 8 dykket. Det var supert vær med blå himmel og varm sol da vi suste over fjorden med Jørgens store RIB.
Undertegnede var spent på første dykk med kamera under vann. Litt nybegynnerfeil i starten, men etter hvert kom både linselokk av og blitser ble slått på. Funket straks bedre da, selv om det nok er lenge til jeg kan konkurrere med Kåre. Noen av bildene er lagt ut under Draugbilder, for de som vil se. Line gikk med på å være buddy, selv om nok en dykker med fotoutstyr ikke er noen drømmepartner under vann for en som ikke tar bilder selv. Gikk litt lettere å få henne med da jeg lovte å ta masse bilder av henne. 🙂
[imgH39]Etter et vellykket dykk suste vi av gårde til Hindrem båtforening sin småbåthavn og fikk fyr på grillen. Havsportgjengen hadde egentlig tenkt å sette kursen rett mot Trondheim for å få et forsprang på oss, men masse blå røyk opp av motorkassa tvang dem til å snu og komme etter. Etter at røyken hadde lagt seg ble en oppbrent startmotor funnet skyldig for havariet.
Så etter at grillingen var unnagjort – og med Gaute & co på slep – tøffet vi mot Trondheim i atskillig mer behagelig tempo enn turen dit. Rolig sjø, blå himmel og en fortsatt varmende sol ga likevel turen en fin avslutning.
Opprinnelig skrevet av: Erlend Standal