For en tur, for en gjeng, for noen dykk og ikke minst for en mat vi spiste. Du gikk glipp av en kanontur om du ikke var med. Men fortvil ikke, vi kommer tilbake.
Endelig ble det Ålesundstur og 11 drauger for på fredag med biler fullastet med flasker og annet dykkerutstyr. Værutsiktene var litt vindaktig med det brydde ingen seg om. En liten strek i regningen dukket dessverre opp. Draugbussen var ikke helt frisk og Trond Einar og Jørgen dro ut for å kjøpe ny girkabel. Den ble satt på plass og båten ble god som ny. Det var noe blåsing på lørdagen så da ble en tur til DS Iris, en dampbåt som ble bombet av England under krigen. Ligger på siden i indre havn så en må melde dykkene til havnevesenet før dykking. 94 m lang båt så det er nok å se. OK dykk men dårlig sikt. Da vi kom tilbake var det kokkene som hadde hovedrollen og middagen var helt utsøkt. Andeconfit fra sous vide apparaturen til en av dykkerne fra Oslogjengen til hovedrett, og både dessert og forrett imponerte nok mange.
En gjeng techdykkere besøkte også Radbod i Ørstafjorden, som ligger en drøy times bil og båttur unna. Den ligger også skjermet for vind og vær, og byr på en episk opplevelse fra 30 meter ned til 85. Sikten her varierte også mellom lagene, men selv med nesten 1 time dekompresjon etter 30 minutters bunntid ned mot 80 meter var de fleste godt fornøyde. Dessuten fikk jo de leke med alt det dyre, skinnende stæsjet sitt.
Søndagens dykking gikk til Konsul Carl Fisser, en 128 m lang båt som gikk ned i 1942, også angrepet av allierte fly. Forsøkt berget i 1957 men måtte gi opp. Det som en slår en ned på Fisser er de store dimensjonene og svalgangen en kan svømme igjennom.mot bauen som ligger dypest. 40 på baudekket.Bra sikt der nede også med en god del fiskeliv. Framdekket er ennu helt så det ser nesten ut som en danseplatting. Stort og fint.
Techdykkerne startet dagen med Barcelona som ligger like utenfor havna, også her er står opplevelsene i kø mellom 50 og 75 meter. Man blir fort dratt tilbake i tid når man ser de store hullene i skutesiden som bombene som traff den under krigen har laget.
Dykk nr to den dagen var kun utenfor på moloen, men ok makrodykk, noen dro også på Iris igjen og prøvde seg på mer omfattende dykking inne i vraket.
At vi også søndag kveld stilte med en middag verdig en adelig la heller ingen demper på stemningen. Heldigvis hadde vi noen gjester på turen som både har tilbragt deler av yrkeslivet på hovedstadens topprestauranter, og som fremdeles liker å lage mat på tur. Dessuten hadde nestlederen Aasdk som vanlig vært ytterst imøtekommende og kjøpt ny grill for anledningen. Da skulle det bare mangle at også han fikk middag og et glass med vin eller 2.
Dagen etter på mandag ble det også avtalt Carl Fisser, men noen fant på å dra opp til Lyngstølsvannet. Det er jo litt sagnomsust, så det kunne være ok å prøve det også. Etter en masse ferger og litt kjøring kom vi til vannet. Der var det andre dykkere som kunne gi oss noen praktiske tips. Det vi ikke var helt forberedt på var den gode sikten som gjorde at det ble et dykk helt utenom det vanlige. Vannet ligger i nord sør retning med veien som deler det i to. Steinbrua er i sørenden, mens porten og tuftene er i nordvest delen og eplehagen på østsiden.
Et tips å merke seg er at det kan være fristende å svømme under brua, men man ender opp med å ødelegge for dykkere som kommer etter. Kanskje noe å gjøre seint på dagen, hvis man absolutt må?
Ålesund imponerte oss igjen. Klubben og folkene der er som vanlig imøtekommende og løsningsorienterte, så vi kommer tilbake.
Opprinnelig skrevet av: Gunnar Andre
