Det skulle være sol, vindstille og skyfri himmel, men etter tidenes vårligste vinter kom vinteren for fullt når det endelig skulle være vår. Men som kjent finnes det ikke dårlig vær, bare hullete tørrdrakter, og manglende le for den den værste vinden. Så dykket fikk vi. Vi fikk enda mer tid til å dyrke vår andre hobby, nemlig sosial omgang og dannet samtale.
Nå tursjefen låser opp hytten, og inviterer til det som skulle være en bitteliten tur i mars ble det merkelig nok i fulleste laget. Det er ikke ofte vi må operere med ventelister på en vintertur, men denne gangen ville det seg sånn. Selv med leie av litt ekstra kapasitet måtte noen bli igjen i byen. Skjønt drauger er ikke tapt bak en stol, enkelte ordnet spontant opp og fikk vært på tur andre steder likevel. Og det lønner seg å ha betalt kontigenten, for når det ble en ledig plass dagen før avreise skar tursjefen igjennom ringte bare til de med noenlunde ajourholdte giroer.
Vår egen barsjef tok denne gangen på seg jobben med å sette sammen en vinliste til maten, dette er jo en mann med eget vinskap på kjøkkenet der han bor, så det ble fulltreffere gjennom kvelden. Rimelig ble det også. Spesielt rødvinen til Bacalaoen lørdag minnes referenten med velbehag.
Etter en liten hickup med en bortkommet propell og god hjelp fra Best Marin i Fjordgata kom vi oss avgårde i skapelig tid. Fredagskvelden gikk med til dannet samtale, en blåskjellsuppe og noen gode glass med alt fra Farris til Calles Riesling. Vi krøp til køys noenlunde tidlig og forventingsfulle. Frokostkokken satte nemlig en brøddeig før vi la oss til langheving i uteboden.
Lørdagen startet med snøføyke og vind, og dykkingen utaskjærs måtte erstattes av et dykk på det tursjefen kaller en sikker kamskjellplass ved Linesøya. Det ble fulltreff på skjell, men kaldt vann og surt vær dempet nok den aller lystigste delen av samtalen i båten. Skjønt sjokolade fra båtfører hevet stemningen mange hakk for de med hakkende tenner.
Dykk 2 ble lagt til Stokkøya for å få le fra en vind som nå hadde dreid på nord. Båtføreren hadde ikke sjokolade, men traff tilsynelatende godt med dykkeplassen. En god slump dykkere stod over dykket og valgte seg en fottur blant villsauen på Svenningen i stedet.
Lørdagskvelden gikk vi på et festmåltid av rang. Kamskjell, med chorizo og en blomkålpuree som forrett med en vin som formelig smeltet sammen godsakene. Så kom «la piece», en nydelig Bacalao signert Hermann før dessertkokken Line disket opp med hjemmelaget sorbee av skogsbær tilberedt med kjærlighet og en litt gjenstridig ismaskin anrettet sammen med en sjokoladebombe fra stekeovnen og en ganske rund og fin portvin. Etter litt dannet samtale rundt bordet ble det besluttet å oppsøke Strandbaren hvor vi tilbragte tid sammen med vertskapet som kastet inn håndklet et sted rundt midnatt og en svensk tjej i baren som tilslutt kapitulerte og rundet oss av litt i seineste laget. Ikke værst på en helg der Strandbaren egentlig er stengt.
Søndagen gikk vi rundt Stokken og fikk oss et dykk på veggen der vi tidligere har hatt suksess med å finne en nydumpet Audi S3. Vi fant mye fin bløtkorall på overhengene, men ingen bil denne gangen. Referenten så også en nakensnegl og var tydelig fornøyd med det. Med suverene ostesmørbrød i magen vendte vi nesen hjemover utpå søndag kveld og fikk satt fra oss båt med et nødskrik før det ble for mye snø. Heldigvis smeltet den frem igjen og fikk seg en real makeover med referentens Alto Nilfisk HT spyler og et utvalg avfetting og citrusvask før den havnet i garasjen etter tidenes ryggejobb fra Jørgen. Nå skal den få litt bunnstoff før det er påske.
Opprinnelig skrevet av: Eirik Kjos
